tirsdag 23. februar 2010

Marianne & Preben på besøk, 17.-21. februar


Endelig var det tid for litt besøk fra Norge. Jeg hadde gledet meg veldig til dette, og det tror jeg Marianne & Preben hadde også. De ankom midt på natta på torsdagen, og etter vi hadde sovet ut litt neste morgen spaserte vi rundt i byen så jeg fikk gitt dem et inntrykk av byen jeg bor i.




Vi var veldig heldige med været, og Marianne sa veldig mange ganger "fy søren, det er i februar og sååå varmt". Jeg sier at jeg gjerne skulle hatt en uke hjemme i Norge i vinter og få oppleve en skikkelig vinter, men det virker som folk hjemme er litt lei av snø og kuldegrader nå, så jeg skal vel bare nyte vårtemperaturene her.



Jeg fikk vist dem mye av det jeg selv synes er sjarmerende her i Thessaloniki. Den 3-4 kilometer lange bilfrie strandpromenaden, frukt- og fiskemarkedet, og da vi gikk i gatene fikk jeg kjøpt "koulouri" til dem, små runde frøhorn som er deilig knask når man går rundt i sentrum litt halvsultne.



Og senere fikk jeg endelig tatt dem med på et måltid på Derlicatessen, det desidert beste stedet for et kjapt gresk måltid her. Det ser kanskje ut som en norsk kebabsjappe, men det er definitivt noe mye mye bedre. Vil heller si at det er en femstjerners fastfood med ferske greske ingredienser. Vi spiste rykende fersk gresk souvlaki og "haloumi" (grillet kypriotisk ost) til den store gullmedaljen.

Siden vi var ute stort sett dagen lang, var det deilig med noen timer med avslapping og tullball hjemme i leiligheten også. Her er noen bilder fra leiligheten til Angeliki. For det norske besøket var det et eksotisk nabolag (Syden-følelse). De syntes det var helt fantastisk å kunne sitte og spise frokost med åpen dør ut til balkongen og å se "Syden" rett utenfor leiligheten.




Vi fikk også med oss et besøk opp til høyden "Kastra" bak byen. Kastra betyr festning og det står mye igjen her fra de gamle bymurene og tårnene. Jeg tror jeg har lest et sted at det totalt står igjen 4-5 km av de gamle murene. Man kan se deler av det flere steder i byen. Vi spaserte opp til toppen på en halvtimes tid, noe veldig veldig få grekere ville ha gjort. Dette er nok en stor kulturforskjell fra oss og sør-Europa. Mens vi tenker "det er jo godt for kroppen å bevege litt på seg", så tenker grekerne "hvorfor i alle dager gå til fots opp dit, det er mer komfortabelt å ta en taxi". Samtidig merker både jeg og de besøkende at det er forferdelig mye konditorier og småbutikker med kaker og søtsaker, og veldig veldig mange folk i byen går rundt og spiser på ett eller annet søtt. Utover dette har grekere et merkunderlig avslappet forhold til forpliktelser og avtaler. Så vi tror alle at grunnen til at grekere lever så lenge, ikke er at de spiser så veldig sunt, men at de stresser utrolig lite. Til tross for det sydlige temperamentet, så lever de veldig avslappende og bedagelig og stresser omtrent aldri.



Vi spiste godt hver kveld. Fikk heldigvis tatt de med én kveld til en veldig tradisjonell gresk taverna, med plenty av fetaost, oliven og gresk salat. De besøkende syntes veldig om stedet, og det var det de virkelig hadde sett frem til når det gjaldt mat. Og så er det jo så billig. For rett over hundrelappen per person fikk vi rundt 10 tallerkner med forskjellige retter, ferskt brød, en mugge med vin, sitronbrus og en dessert som var "på huset" etter vårt store etegilde.



BALKONG-LIV
For grekere er det ikke noe spesielt å ha en balkong, mens vi nordmenn betaler mange tusen ekstra for en balkong til en leilighet. Her nede er balkongen bare noe som er der, et sted man kan henge svette klær etter trening, henge noe tøy ut til tørk, eller til å slenge fulle søppelposer før man tar dem med ned til søppeldunken i gata. Men som jeg fikk en påminnelse om etter besøket, så er det jo fantastisk deilig at vi har 2 balkonger her. Den ene kvelden mens Angeliki hadde besøk av 2 venninner, satte jeg, Marianne & Preben oss på balkongen med telys og en flaske vin. I første omgang syntes nok de 3 greske jentene at det vi gjorde var litt underlig, men jammen ble Angeliki veldig fascinert av det. Så imorgen er planen at vi skal til Ikea og kjøpe et lite klappbord og noen stoler, for så å vaske balkongen og gjøre den til noe vi bruker mer. Jeg for min egen del brukte den så sent som i går kveld, da jeg rett før solnedgang satt meg med en øl og en bok og slappet godt av. Marianne og Preben elsket i alle fall balkongene, og under er noen bilder som viser akkurat det.




Det var veldig godt for meg med et besøk fra Norge. Jeg hadde jo ikke sett nordmenn siden november. Dessuten har jeg jo vært så utrolig mye i Thessaloniki de siste 3 årene, men jeg har aldri fått vist til noen venner eller familie hvordan det er her nede. Og nå er det ikke lenge til nytt besøk, fra mamma og pappa. Vi gleder oss veldig til det også.




Far til Angeliki, Kostas, var innom Thessaloniki en natt i jobbsammenheng. Vi hadde en frokost sammen med ham på et hotell i byen en morgen. Gøy at Marianne og Preben også fikk hilst på han. Bildet over til venstre tok Preben etter frokosten, for vi syntes det var så fint å se far og datter spasere sånn sammen i gatene.

Nå er det på tide at jeg jobber litt, etter å ha lagt ut 4 nye innlegg på bloggen. Glad i alle der hjemme.

Basketball: Aris mot Olympiakos

I slutten av januar var jeg på basketkamp. Vil bare vise et par bilder fra stemningen i hallen der. Rundt 5000 tilskuere.




Spiller nummer 7 på Aris (i gult og svart) er 2.16m høy. De som så bittesmå ut på banen var rundt 1.80.

Til slutt et videoklipp igjen. Prøver å få frem stemningen på fotball- og basketkamper, men den kan virkelig kun oppleves ved å være der. Det er mildt sagt stille og rolig på alt av idrettsarrangementer i Norge til sammenlikning...

Athen - 29. til 31. januar

Siste helgen i januar dro jeg til Athen, for å besøke Aris, en ekskollega som jobbet i drøye 2 år for Technip i Oslo. Det var veldig kaldt i Thessaloniki i slutten av januar, og vi hadde til og med et par dager med snø i lufta ("snø" i gresk forstand, men det var igrunn bare sludd som smelta så fort det traff bakken). I Athen er det alltid nokså mye mildere klima enn her oppe i nord, så på det tidspunktet var det deilig med en helg i 15 grader og solskinn (i skrivende stund har vi flere dager med nærmere 20 grader, så jeg lider ingen nød i Thessaloniki for tiden).


Lørdag formiddag kjørte Aris og jeg inn til sentrum av Athen for å se det nye Akropolis museum som åpnet i sommer. Litt spesielt å kjøre bil og parkere like nedenfor åsen der Parthenon ligger. Jeg fikk dessverre ikke lov til å ta bilder inne på museet, men det er noe alle bør se når de er i Athen. Veldig imponerende! Mannen med lirekassen til høyre over stod like ved inngangen til museet. Det var for så vidt morsomt å høre musikken hans, men han sang ved siden av, og det er det mest falske jeg har hørt noen gang tror jeg...



Etter museumsbesøket kjørte vi tvers igjennom smågatene i Plaka, som er et veldig gammelt område like under Akropolis, fullt av souvenir-butikker, tradisjonelle tavernaer, kafeer osv. Aris klarte greit å kjøre der, men jeg hadde IKKE følt meg mye høy i hatten. Gatene er så trange at du må finberegne for å komme rundt hjørnene med bil, samtidig som folk går rundt i gatene og andre biler kommer fra sidene og tuter og skriker om du nøler noe med kjøringen.



På vei hjem kjørte vi forbi parlamentbygningen. Arkitekturen likner en god del på slottet i Oslo. Like ved stod det en nærmest pansert buss, som politiet i Hellas bruker. Man ser de samme bussene her i Thessaloniki. Jeg spurte Angeliki hvorfor de bruker disse, ikke bare i ekstreme sammenhenger men hele tiden. Hun fortalte meg at det er fordi grekere kan ha en tendens til å plutselig bli veldig voldsomme om det skulle være en demonstrasjon (noe som skjer ganske ofte), og da er det best at politiet allerede er beredt. Det siste eksemplet på det var i desember i 2008, da det var ekstreme demonstrasjoner etter en hendelse i Athen der en ung gutt angivelig ble drept av politimenn. Dette satte sinnene i kok hos det greske folet. Det startet med ganske standard demonstrasjoner i gatene, men utviklet seg til å bli reine krigen mellom politiet og demonstranter og anarkister. Som Angeliki sa, "byen regelratt brant i over én uke". Politiet kastet tåregass mot demonstrantene, som svarte med å trekke svære søppeldunker midt ut i veien og tenne på dem. De ødela også mange minibanker, små butikker og kafeer og brant biler. Det høres helt utenkelig ut at noe sånn skulle skje i Norge spør du meg, så det er kanskje et eksempel på "gresk temperament". De finner seg ikke i urettferdig behandling av myndighetene, og går til det ekstreme for å vise sin misnøye. Og misnøyen i dette tilfellet var at politiet er der for å hjelpe folket, og så kan de gjøre noe slikt mot en ung gutt. Politimennene som skal ha skutt ham forlot bare stedet, de ringte ikke engang etter ambulanse eller rapporterte inn hva som hadde skjedd. Det var demonstrasjoner like før jul her i Thessaloniki, på ettårsdagen etter hendelsen, men det gikk ikke så langt som i fjor, men noe tåregass og noen brente søppeldunker var det i gatene her denne gangen også...
Bildet til høyre over tok jeg midt i et stort lyskryss i sentrum. De to som spaserer på midtrabatten kom i bilvinduet for å selge blomster. Andre steder ville de vaske rutene, selge lommetørkler og alt mulig annet. Jeg fortalte om dette til Marianne og de hadde sett mye sånt i Ghana også. En liten påminnelse om at Hellas er et land som strever litt om dagen. Som Angeliki sier om tilstandet i landet sitt: "Hellas er som et afrikansk land, men med hvite innbyggere".



Søndag var det tid for litt idrett. Jeg, Aris og broren hans dro på olympiastadion i Athen for å se Panathinaikos (der Erik Mykland har spilt) mot AEK Athen. Altså et lokaloppgjør med høy stemning. Olympiastadion ble brukt under sommer-OL i Athen og tar rundt 70000 tilskuere, og på kampen var vi rundt 55000. Derfor var det selvfølgelig høylytt og intenst, men selv om greske supportere generelt er ufattelig ivrige, var det enda mer intenst å se ARIS spille kamp her i Thessaloniki (med under halvparten av tilskuertallet). Den ivrigste supportergruppa stod for fakler og røyk, mens resten av stadion sang og skrek hele tiden. På et tidspunkt, like etter utlikningen til 1-1 for Panathinaikos, var det så mye røyk fra de røde blussene at vi ikke kunne se hva som skjedde på en corner i andre enden av banen.. Til slutt et lite videklipp akkurat i det Panathinaikos utliknet til 1-1. Han som skriker inn i kamera er min ekskollega fra Technip:

"Tsiknopempti" - 5. februar 2010


Hvert år feires noe som heter "Tsiknopempti" i Hellas. "Tsikna" er navnet på grillet kjøtt, og "pempti" betyr torsdag. Så navnet på norsk blir noe sånn som "Torsdagen med lukt av grillet kjøtt". Barer og restauranter setter opp griller utendørs på fortauene, det er høylytt gresk musikk over hele byen. På de store åpne plassene i sentrum (som Aristoutelous square her i Thessaloniki), oser lukten av grillmat noe voldsomt. Når man er hjemme igjen om kvelden sitter lukten kraftig igjen i alle klærne. Samtidig innleder denne dagen karneval-perioden her i landet, og man ser unge og gamle kledd opp som alt fra ballerinaer til Asterix og Obelix, til hummere og skilpadder. Spesielt morsomt å se de litt halvtjukke mannfolkene kledd som ballerinaer i ballkjoler... Det mest berømte karnevalet foregår i byen Patra på Peloponnes-halvøya i nærheten av Athen. Under følger noen få bilder jeg tok da vi spaserte rundt i byen på Tsiknopempti:


Dette er bare to barer dere det var grilling på fortauskanten. Utover kvelden fyltes plassene opp og det var stor party-føring og et enormt etegilde.



Bildet til venstre over er tatt rett under leiligheten til Angeliki. Her varmer de opp grillen, og enda senere på kvelden/natta var stedet proppfullt av karnevalskledde grillmat-spisere. Til høyre er et bilde fra Aristoutelous square, der ledelsen i byen hadde stelt i stand scene og masse show. Her var det mer barn, og mange jentunger som fikk drømmen oppfylt ved å kle seg opp som små prinsesser. Veldig søte!



Etter å ha vært mye rundt i byen, satt vi oss ned på en fortauskafe og fikk en utrolig fin solnedgang i veldig klart vær. Normalt ser man ikke andre enden av bukten som kommer inn til Thessaloniki. Men denne kvelden var krystallklar, og vi så til og med fjellområdet Olympus med snø på toppene i horisonten.